Det føles som en laaang turne, selv om det egentlig ikke var mer enn en uke til sammen.
Vi dro tidlig på fredag morgen (forrige uke altså) til København, hvor vi spilte konsert i Gamle Radiohus. Litt morsomt å tenke på at Pappa har spilt der også for nesten 40 år siden.
Vi kom fram, fant hotellet vårt - og så bar det ut på byen for å jakte på mat. Elsa studerer fortsatt der, så jeg møtte henne utenfor hotellet, tok en liten promenade i shopping-gata nr.1, fant noen øredobber og et sjerf og så dro vi på shushi restaurant. Utrolig god sushi!
Deretter gikk det slag i slag med prøve, skifting og konsert. Selv synes jeg at konserten gikk litt så-som-så. Kanskje ikke den beste konserten jeg har vært med på, men det lille publikumet som var der syntes å like det de hørte.
Lørdag morgen tok vi toget til Århus, satte bagasjen i konserthuset og ble servert lunsj i kantina. Klokka 15 hadde jeg turneens andre, og siste, date med lokale kjentfolk. Men denne hadde jeg helt glemt hvordan så ut - så jeg var litt spent.
Da jeg snakket med min kjære far i telefonen dagen før vi dro, nevnte jeg jo at vi skulle spille i Århus. "Å, ja men da får vi kontakte venninna til Anne Gro! Sender en mail, jeg" sa han. Litt senere på kvelden fikk jeg en telefon, som jeg så klart ikke hørte, og beskjeden var som følger: "Hei, dette er Hanne fra Danmark. Jeg fikk en mail fra din far om at du skal spille konsert her på lørdag og vi vil veldig gjerne komme. Det hadde også vært meget hyggelig å treffe deg over en kaffe eller noe, så om du ringer meg på (og her tenkte jeg: shait, håper hun oversetter tallene!)..."
Det gjorde hun altså ikke. Måtte finne fram penn og papir, spole i meldingen og rable ned det hun sa for siden å kunne oversette i ro og mak. Følte meg som Marve Fleksnes i "may-day" sketsjen...
"..er ikke så flink med dem danske tala"
Men jeg fikk faktisk ringt riktig Hanne, så etter lunsjen gikk jeg ned til resepsjonen og møtte en utrolig blid og søt dame med en tilhørende fin mann.
Jeg må si at Anne Gro's liksomsøster nok passer fint inn i familien vår. Gleder meg stort til å se dem igjen i Marte's bryllup (aaaah, lille Marte skal gifte seg!!!).
Salen i Århus var vel så fin som den i København, og konserten hevet seg noen gode hakk fra dagen før.
Dessverre måtte vi haste av sted etter konserten (den var kl.16, for et tidspunkt!) ut til bussene for å bli fraktet til flyplassen. Destinasjon: Dresden.
Vel framme på flyplassen i Dresden var det litt usikkerhet om Benedicte klarte å komme seg med, for hun hadde måttet bli med i all hast pga sykdom, og passet hennes ligger fortsatt i brann-depotet (lang historie kort: det var brann i huset der hun bor). Men det hele ordnet seg finfint og vi kom da fram til våre respektive hotell.
Jaakko og jeg hadde fått rom på hotell Ostmeier. Det var et hotell med få rom, så det var bare et fåtall av orkestermedlemmene som bodde der. Resten bodde på Ibis.
Needless to say - vi trakk det lengste strået *GLISE*
Søndag var det duket for den siste av SSO's egne konserter denne turneen. Nok en klokka 16 begivenhet. Salen var pakket full av entusiastisk publikum - og salen var etter min mening helt fantastisk! Konserten gikk fint også, den beste synes jeg (men derom strides det litt...) - og kritikken i avisen var super. Og som en bonus - det ble delt ut øl (både med og uten) rett etter konserten.
Drikkepress på jobben? Evt bare tysk kultur. Hvem vet?!
I pausen mellom øvelsen og konserten gikk vi ut og spiste kebab.
Synes fortsatt at kebab smaker best når alle smaksløkene er satt ut av spill og man egentlig burde ligget i senga og sovet...
Oo, ja programmet vårt ja.
- "ID" av Rof Wallin - bortsett fra i København hvor vi spilte "Manfred ouvertyre" av Schumann.
- Grieg sanger, med Solveig Kringlebotn
- Sibelius 2
Hvorfor i all verden må alle norske orkestre alltid spille Sibelius 2 på Tysklandsturne? Jeg fatter det ikke. Jo, det er fin musikk. Jo, det fenger publikum. Jo, den er ikke alt for krevende og ja, det trengs ikke million dingser i slagverksavdelinga. Men - Sibelius er finsk. Ikke norsk! (Og visstnok liker ikke tyskere Sibelius heller.)
Mandag til torsdag føles som en lang uke. Egentlig har det gått fort, men det har hendt så utrolig mye.
Vi har hatt dobbeltjeneste nesten hver dag - alltid måttet gå ut på restaurantjakt, noe shopping så klart (men jeg fant, tradisjon tro, ikke en døyt) og sosialisering på kveldene. Enkelte vesentlig mer enn andre.
Vi ble slått sammen med Bochum Symphoniker for å spille Mahler's 2. Første prøve, mandag morgen, var strykeprøve i BoSy's ekstrasal. Vel, de har igrunn ikke noen sal, men det er en sal de bruker en del. Egentlig er den en del av universitetet...
Deretter ble alle prøver og begge konsertene holdt i "Jahrhunderthalle". Et gammelt industribygg som har blitt brukt til alt fra produksjon av kirkeklokker til krigsdepot.
Kald opplevelse, men utrolig flott!
Og vi ble satt på pult med en bosy-er, og min pultkompis var cellogruppas eneste kvinnelige innslag. De ble lange i maska da jeg fortalte dem at 5 av 9 hos oss var en dame. hihi.
Janet Boram, hun jeg satt med, var utrolig søt og spilte kjempefint. Fått nummer og epost, så vi får se om vi klarer å holde kontakten. Litt skeptisk iom at jeg er meg, og alt det der... trallala. Nyttårsforsett?
I dag var det godt å komme seg hjem.. Sliten, men glad. Fått mye påfyll av inspirasjon, dårlig vær til tross. Gjett om det var deilig å komme fram til strålende sol og nærmere 20 grader.
Pizza, og "Robin Hood" som dessert. Nice!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar