søndag 9. mai 2010

In memory


Siden jeg ikke var hjemme til henrettelsen av yndlingstreet mitt hjemme, ble jeg sentimental når jeg så denne kastanjen i Bochum..

2 kommentarer:

Pauline sa...

Hvorfor måtte treet bøte med livet? Barnet vokser og gror i alle fall...
Snart blomstrer det!

Helene sa...

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, Nuff! De hugget brutalt ned mitt yndlingstre også - kirsebærtreet minnes i kjærlighet. Jeg er ikke høy nok til å kunne nå opp i bjørka for å klatre...